Lars Vaular: 1001 Hjem: Kap.2

Lars Vaular fortsetter sin vei mot endelig slipp av hele 1001 Hjem 11. okotber, og i dag kommer 1001 Hjem: Kap.2 med låtene «Offer» og «Den første gangen var den siste». Første smakebit gjorde at forventningene til albumet steg enda noen hakk, og kapittel to gjør absolutt ingenting for å ødelegge det inntrykket.

Hør del to av albumet i WiMP.

Lars Vaular har jobbet tett med Thomas Eriksen i flere år nå, og dette er også tilfelle på denne plata. I denne videoen kan du høre hvordan de gikk frem da de skulle lage låta «Offer». Det er ganske interessant å se hvordan en låt blir til. Enjoy.

Vi har også denne gangen røsket tak i rapperen, for å stille han noen kjappe spørsmål om utgivelsene.

Hei Lars. Andre smakebit av det nye albumet ditt slippes på fredag, fortell litt om de to låtene som kommer nå, ”Offer” og ”Den Første Gangen Var den Siste”.

I begge sangene forteller jeg om to karakterer, en jente og en gutt. «Den første gangen var den siste» forteller om hvordan gutten prøver å finne seg selv gjennom identitet som dealer, og om en jente som rømmer hjemmefra samme dagen som hun skal begynne i femte klasse. «Offer» byr på fortsettelsen av historiene deres, men også denne har en åpen slutt. Jeg liker åpne slutter. «Første gangen» er produsert av Drippin, og «Offer» er produsert av Thomas Eriksen.

Hvorfor har du valgt å dele opp slippet på denne måten?

Det er mange lag i disse nye sangene, og de kommer dryppvis for å gi lytteren tid til å høre på, se på illustrasjonene og annet ekstramateriale på 1001hjem.no

Du har jobbet mye med Thomas Eriksen de siste årene. Hvor mye har han hatt å si på lydbildet ditt, din måte å tenke på låter, og musikalsk utvikling?

Sammen med Anand Chetty er det Thomas som har definert et lydbilde for meg. Vi har en veldig intuitiv måte å jobbe på. På denne platen har jeg skrevet teksten samtidig som Thomas har spilt og programmert. Det har vært en veldig organsisk prosess som gjør at tekst, melodi og rytme henger sammen på en måte jeg er stolt over.

Takk for praten, Lars.

Vi har fått to sentrale aktører i musikkbransjen (og fans av Vaular) til å sette opp hver sin spilleliste med sine Vaular-favoritter.

Først ut er Andreas Øverland. Han sier:

Det må på sett og vis være vanskelig å produsere Lars Vaular. På den ene sida veit man at han er kapabel til å lage monsterlåter og livevinnere. Låter som går og går på radio, og som kan sette fyr på et hvert konsertlokale. ”Rett opp og ned”. ”Gi meg noe bass”. ”Solbriller på”. ”Fett”.  Låter som er lette å like, like lette å rope refrenget på. Og selv om de nevnte låtene står igjen som Lars mest spilte, mest streama og mest likte, er det er ikke de låtene jeg vender tilbake til. Snarere tvert imot.

De nevnte låtene har holdt Lars aktuell og har gitt ham et bredt publikum. Hatten av for det. Samtidig har han enda ikke gitt ut det monumentale albumet jeg tror han har i seg. Når det er sagt – en best-of Lars Vaular-skive kommer til å gå langt utenpå de fleste norske album gitt ut noensinne. Med rett trackliste, vel og merke.

For der Lars virkelig skinner og viser seg frem som den skribenten alt fra Siss Vik til Spellemannkomiteen drar frem, er når han er (tilsynelatende) ærlig og selvransakende. Når tempoet synker og tekstene fokuserer på enkle, vanskelige mellommenneskelige ting. Enten tekstene sentrerer rundt bergensnostalgi og kjærlighet, styggvakre folk på samfunnets B-side eller en dag han vaser rundt i byen og venter på en telefon, er han på sitt ypperste når han har plass og rom til å la flowen og teksten bygge låta. Akkurat det med flowen er litt underspilt kort, føler jeg. Ja, han er en dyktig skribent, men herregud for en dyktig rapper han er til tider også.  Og la oss heller ikke glemme at på tross av ærligheten og viljen til å være sårbar er han faktisk ganske funny, særlig på sitt mest breiale.

På Autobarn-skiva forklarer Lars presist nok forskjellen på seg selv og den gjengse norske rapper -  ”Du ville holde det ekte, men virkeligheten ble for kjedelig for deg”. Lars skriver seg selv menneskelig nok, nær nok og overbevisende nok til at følelsene han formidler sitter igjen hos lytteren. Og i mine ører er det et langt større kunststykke enn å lage bangere for dansegulvet.

Vi har også fått vår egen Kjartan Slette, Head of music i WiMP, til å sette opp sin spilleliste:

-Eg e fra Bergen, brølte Lars Vaular på hans første soloskive fra 2007, før han tok solbrillene på, hoppet rett opp ned, og fikk alle med. Og vi synes det var fett å være på fest med Vaular.

Sjangeren og byen ble på et tidspunkt for liten, og festen nærmet seg ubønnhørlig slutten. I disse dager synger Vaular oftere og oftere med øynene lukket. Man ser gjerne mer da enn med solbriller på.

Det er fortsatt plass til litt nonsens, men som i en siste dans tar han oss nå med ut i natten og alvoret. -Shit, eg lager poesi.

Verden venter, Vaular.

Kategori:Album, Albumlister - Permalenke.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *


*

Du kan bruke disse HTML-kodene og -egenskapene: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>