Låter fra Flytsonen av Jan Henrik Kulberg

jan_henrik_kulberg

Jeg har blitt spurt av WiMP om å skrive litt om låtene som utgjør Sol over torget, albumet jeg gir ut 26. august. Det er spilt inn i studioet mitt i Lier sammen med min omtåkede venn Felix Johansen som produsent.

1 «Sangen som forsvant»
Å skrive en sang er noe veldig personlig for meg. Jeg kunne aldri skrive sanger for andre, eller skrive en sang på bestilling. Det finnes mange dårlige sanger, som aldri burde vært skrevet eller gitt ut. Mange av dem havner i Melodi Grand Prix, mens andre reiser Europa rundt, som den jeg synger om her. En sang om sangen, rett og slett. Og en sang om hva slags sanger jeg har lyst til å bruke tiden på å skrive. Mange av låtene mine har elementer fra mitt eget liv i seg. Denne er ikke veldig selvbiografisk. Jeg har aldri blitt bedt om å skrive en sang til en kvinne. Men det betyr ikke at jeg aldri har skrevet en sang til en kvinne.

2 «En heldig fyr»
Noen få sanger blir så nær mitt eget liv, at jeg nesten blir i tvil om jeg bør gi dem ut. Dette er en slik. Den handler blant annet om å være mann, nærme seg 50 og ha kommet i vondte- og middagsluralderen. Jeg har prøvd å gi den et muntert uttrykk, til tross for opplistingen av utfordringer knyttet til helse, hus, bilkjøring og flyplassopphold. Essensen i sangen er egentlig at jeg, og resten av oss som trakk vinnerloddet og ble født i Norge, har jævlig lite å klage over. Vi burde takke Gud eller hvem vi nå enn tror på, hver eneste dag, for at vi får bo i dette landet, i stedet for å klage over bensinpriser, matpriser, bompenger, tiggere, yr.no…

3 «Vence»
Denne sangen ble skrevet i landsbyen Vence i Sør-Frankrike, under et skrive-opphold i leiligheten til NOPA (som er foreningen for norske populærkomponister).
Vence ligger opp mot fjellene fra Nice, og er røff, sjarmerende og frodig. Jeg bruker blant annet trekkspill for å gi innspillingen et litt fransk preg.
Om du skulle ende opp med å kikke på videoen som ligger ute på hjemmesiden min, og kjenne området, vil du se at de fleste bildene er fra St Paul de Vence , en fantastisk liten landsby som ligger en kort- nervepirrende busstur unna selve Vence (bussjåførende er overveiende unge menn – og kjører med en tung fot på gasspedalen.)

4 «Sol over torget»
Det er lett å bli motløs, når man leser kommentarfeltene i nettavisene, som kan flomme over av menneskeforakt, selvgodhet og norsk egoisme. Torghandleren Tore i denne sangen, har en annen holdning enn de anonyme netthaterne, og de ville nok raskt stemplet ham som naiv. Tore selger frukt og grønnsaker på Bragernes Torg i Drammen, og rekker ut hånden til en som ligger nede, rusmisbrukeren Lasse.
Etter at denne sangen ble skrevet, har bybildet i Drammen også blitt preget av romfolk. I likhet med mange andre, synes jeg ikke det er hyggelig å få fattigdommen rett i fanget. Jeg synes heller ikke det er hyggelig å se narkomane, som så vidt klarer å holde seg på bena. Men alt kan ikke være hyggelig, selv ikke i Drammen. Verden er ikke sånn. Da jeg skrev mellomfagsoppgave i kriminologi på Universitetet i Oslo, skrev jeg om hvordan de narkomane skulle fordrives fra Drammen på 70-tallet. Noen trodde åpenbart at om vi ikke ikke så dem – så fantes de heller ikke. Og sånn tenker vi tydeligvis fortsatt. Drammen, og Norge kan ikke løse verdens problemer eller avskaffe fattigdommen i Romania. Men vi kan velge hvordan vi behandler dem som har kommet hit på jakt etter noe bedre. Det er ikke så fordømt mange årene siden fattige nordmenn reiste til Amerika, og jeg klarer ikke å se at vår utvandring var noe mer moralsk høyverdig, enn de reisene som fattigfolk i Romania legger ut på. Jeg synes det er flott at Frelsesarmeen i Drammen nå vil tilby muligheter for dusj og overnatting til vinteren, og skulle ønske det politiske flertallet i Drammen kunne fremvise en liten smule handlekraft. Jeg er stolt over å ha med meg Veslemøy Solberg, bassist Geir Kristian Breivik og trommis Bernt Roar Baade på denne låten, som tidligere er utgitt i en annen versjon på albumet «Drammens hjerte», som Veslemøy Solberg og Sven Ohrvik gav ut i 2010. På denne nye versjonen synger jeg sammen med datteren min Marie. Det er litt spesielt å tenke på at for ti år siden, i 2003 sang jeg «Vær stille» sammen med Unni Wilhelmsen, en låt skrevet til og om Marie, som dengang var 9 år gammel. Den låten finner du på albumet «Gratis».

5 «Heisan nok en dag»
Den første sangen jeg har komponert på min rumenske mandolin. En sang om å være småbarnsfar, prøve å komme i gang med dagen, og unngå alle nestenulykkene som ligger og lurer, og samtidig klare å komme seg på jobb. Vil tro at de fleste som en gang har hatt små barn, kan kjenne seg igjen her. En nesten 100 % autentisk skildring av en morgen hjemme hos oss., bortsett fra at kaninen har stukket av. Tekstlinjen om «Radioen spiller Springsteen, jeg lengter tilbake til sengen min» avspeiler en gjentagende frustrasjon: Å ikke være i stand til å nyte innslag på radio om morgenen, enten fordi jeg er for trøtt, eller fordi det er noen som snakker, synger, roper eller krangler så høyt, at det ikke er mulig å høre hva som kommer ut av Tivoli-radioen på kjøkkenbenken.

6 «En jævel på sykkel og ski»
Bakgrunnen for denne låten, er flere historier i media, blant annet om et barn som satt og gråt i veikanten, mens sykkeltrimmere suste forbi uten å stoppe. For noen mennesker er egen fremdrift hellig, og alt som kan hindre dem blir sett på med irritasjon, enten det er folk på jobben, en bil som kjører for sakte, en pensjonist med litt for stort pratebehov i kassekøen på matbutikken, eller en hylende unge i veikanten.
«En jævel på sykkel og ski» ble gitt ut på singel samme dag som Birken i år. Folk må gjerne svette seg over fjell og gjennom skog, så lenge de ikke tror at det gjør dem viktigere enn alle andre. Men det må også sies, at jeg kjenner flere kjernekarer som går og sykler Birken. No hard feelings?

7 «I en gate i Antibes»
Også denne låten ble skrevet på skrivetur til Vence. I Antibes opplevde jeg solskinn og skygge i samme gate. På Rivieraen blir kontrasten ennå tydeligere mellom dem som har alt, og dem som ikke har noe. Men hvem som opplevde mest kjærlighet, posørdamene med fluffy hår eller barnet i sangen, er jammen ikke godt å si.

8 «Alt er stille»
Noen vil kanskje lure på hvorfor jeg tar med denne, så lang tid etter 22. juli. «Alt er stille» ble påbegynt etter 1 minutts stillhet-markeringen rett etter terrordagen, og skrevet ferdig i dagene etter. Jeg har gitt ut sangen på min egen hjemmeside tidligere, men på denne nye versjonen synger jeg duett med datteren min Marie. Hun er like gammel som mange av ungdommene som ble drept og skadet på Utøya, og jeg synes hun gir denne versjonen av «Alt er stille» en ekstra dimensjon.
Jeg håper «Alt er stille» kan speile noe av det som preget oss i tiden etter 22.juli. Det ble sagt at 22. juli kom til å forandre Norge. Jeg synes det er vanskelig å se noen stor forandring, og det kan synes som om dagen sitter sterkest i de pårørende, nå to år etter. Jeg hadde håpet at Norge skulle bli et varmere samfunn etter terroren, og denne sangen formidler det håpet.

9 «Flåtan»
Vi er opptatt av regnskogen, og blir oppgitt over fattige bønder i Brasil som hugger ned trær for å brødfø familien sin. Men i rike Norge ofrer kommunene gjerne natur, om det ligger penger og utvikling i det. Og det var det som skjedde i hjemkommunen min Lier, som liker å kalle seg selv grønn. Der har de plassert en ny liten bydel helt inntil marka, og rasert et område som ville gitt Alf Prøysen hjemlengsel. Dette er min protestsang, og mitt minnesmerke over Flåtan, og mitt argument for at penger ikke er riktig målestokk for å vurdere verdien av natur opp mot utbyggeres ønske om bolig- og næringsutvikling. Jeg har selvsagt ikke noe mot dem som bor der nå, men sørger over det som gikk tapt, hver gang jeg går tur på Flåtan.

10 «Vanskelig å være i ro»
En låt om alt det vi har fått, og noe av det vi har mistet. Ro og fred i sinnet er kanskje det mest verdifulle av alt. Hva skjer med det, når vi skal være tilgjengelige og «på» hele tiden? Og dessverre handler denne sangen også litt om meg, og kanskje deg?

- Det var veldig gøy å bli spurt av WiMP om å sette sammen en spilleliste. Her er låter og artister som har inspirert, berørt, og sendt meg inn i flytsonen. Stor låtskriving, fremført med nerve og sjel – og ikke noe tull. Det ble flere enn jeg hadde tenkt, og det kunne ha vært enda flere. Spesielt stas er det å ha med gode venner og samarbeidspartnere som Veslemøy Solberg, Espen Jørgensen og Unni Wilhelmsen. Har brukt endel tid på denne listen for å finne riktig rekkefølge på låtene, sånn at det blir en liten stemningsreise.

Kategori: Album, Spillelister, WiMP   Stikkord: , - Permalenke.
En kommentar
  1. Hei!

    Veldig hyggelig å være med på listen over «Låter fra flytsonen»!

    Lykke til videre med lanseringen av et digitalt album med massevis av kvaliteter: sterke tekster, musikk som kler dem – og den særegne, slepne stemmen din, som jeg digger :-)

    God helg fra
    Veslemøy

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *


*

Du kan bruke disse HTML-kodene og -egenskapene: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>