Ane Brun: Musikalsk Tilbakeblikk (2003 – 2013)

Ane Brun skuer tilbake på sin karriere, slik den har utviklet seg siden utgivelsen av debutalbumet Spending Time With Morgan og fram til i dag. Bak den beskjedne tittelen Songs: 2003-2013 skjuler det seg en skattekiste av følelsesladde, perfekt utformede sanger, framført av en av våre mest unike stemmer. Songs: 2003-2013 består av 32 spor,  med låter fra alle hennes album + liveversjoner og noen sjeldnere spor.

I forbindelse med denne utgivelsen har Brun gjennomgått hele sin albumkatalog for oss, som vi vil presentere gjennom daglige bolker denne uka. Vi gir ordet til Ane Brun:

To let myself go, to let myself flow
is the only way of being
There’s no use telling me
there’s no use taking a step back
a step back for me
(«To Let Myself Go», 2005)

- For noen år siden kunne jeg ikke sett for meg å utgi et retrospektiv album. Jeg har alltid likt å se fremover, ikke skue tilbake. Men da jeg startet prosessen med å plukke ut låtene for Songs 2003-2013 ble jeg til min store overraskelse oppstemt av å høre gjennom mine åtte album. Jeg innså at jeg ikke hadde lyttet gjennom dem på lenge, og jeg merket at jeg fortsatt virkelig er stolt av dem. Selv om jeg har spilte sangene om og om igjen på scenen, har jeg kledd albumene i forskjellige farger og former, med ulike utganger og visjoner avhengig av musikere og omstendighetene. Så jeg har egentlig aldri gitt meg sjansen til å bli lei av dem.

De tidligste opptakene er fra 2002 og den siste fra februar 2013. Jeg prøver alltid å lytte til intuisjonen min når jeg er i studio, og bruker min voksende kunnskap og erfaring så godt jeg kan. Og det er tydelig at når jeg gjør det blir det noe ekte og tidløst over det – i hvert fall for meg.

Dette tiåret har vært en intens reise, både personlig og profesjonelt. Det er faktisk bra for meg å ikke fortsette å kjøre på fremover, men stoppe litt opp, i hvert fall for en liten stund. Jeg har vokst opp et par ganger i løpet av dette tiåret, og jeg vil trolig vokse opp mange ganger til i fremtiden.

For meg disse sangene er tidskapsler og markører gjennom et tiår med liv og musikk.

8. It All Starts With One (2011)
I 2011 spilte jeg min fjerde studioalbum. Tre år var gått etter utgivelsen av mitt siste album med nytt materiale. Mange ting hadde skjedd mellom disse to albumene. Jeg hadde gjort flere show og forestillinger i mange ulike konstellasjoner, artistsamarbeid, spesielle singelutgivelser og selvfølgelig min personlige livserfaringer. Jeg var ivrig etter å skrive og produsere noe nytt, prosessen gikk veldig fort og føltes lett. Jeg opplevde en kreativ flyt som jeg aldri hadde hatt før.

Jeg jobbet med min gamle venn Tobias Fröberg i et studio i Stockholm, med tre musikere, vinteren 2011. Det ble et album for det meste om uavhengighet vs tilkobling og tilhørighet. It All Starts With One er mer rytmisk og har større og bredere lyd enn mitt tidligere arbeid. Jeg spilte inn 20 låter i løpet av disse fire ukene – og jeg følte meg trygg på å utgi hver eneste en av dem – som offisielle albumspor og bonusspor. Blant disse er min aller første sang skrevet på norsk (”Du gråter så store tåra”) og en cover av «Alfonsina y el mar» på spansk.

7. Live at Stockholm Concert Hall (2009)
Etter mange konserter rundt om i Europa i 2008, bestemte vi oss for å lage en live DVD og et album av showet mitt fra grandiose Stockholm Concert Hall. Vi hadde med fullt band pluss et eksklusivt kor av skandinaviske stjernestemmer som Anna Ternheim, Lisa Ekdahl, Elin Ruth og flere. Madrugadas Sivert Høyem gjorde en gjesteopptreden, og vi brukte det storslagne husorgelet i introen av showet. Denne konserten ble en slags «Best of» fra mine tre første album, men fremført live med full kraft.

Magnus Renfors regisserte filmen, som også har regissert mange av mine musikkvideoer, for eksempel «Humming One Of Your Songs», «The Treehouse Song», «The Puzzle» og kortfilmen One med fire av sangene mine fra 2012. Den doble CD-en inneholder et studioversjon av en av mine mindre kjente sanger, «My Baby’s Arms», som er en av mine personlige favoritter.

6. Sketches (2008)
Når jeg skrev Changing Of The Seasons, spilte jeg inn alle de ferdige demoene selv i mitt eget studio i Stockholm. Jeg la mye kjærlighet i disse demoene, siden jeg sendte dem til en produsent jeg ikke kjente personlig. Jeg ønsket liksom å overtale ham i at sangene mine var gode nok – og det ble dermed solide soloversjoner av sangene for Changing Of The Seasons. Etter noen måneder skjønte jeg at det ikke vare bortkastet å dele dem med resten av verden, og besluttet å gjøre et offisielt plateslipp.

Det er noe spesielt med det første opptaket av en ny sang. Det er som jeg kan høre at jeg nettopp har blitt forelsket i melodien, riffene og tekstene. Jeg er nysgjerrig og forsiktig på samme tid. Det har ofte en annen utgang og en viss skjørhet. Jeg er veldig glad for at vi besluttet å slippe disse sangene, men siden da har jeg forandret min måte å ta opp demoer. Jeg prøver nå å lage enkle, grovere versjoner, slik at nysgjerrigheten og energien er godt bevart frem de virkelige studioinnspillinger begynner.

5. Changing Of The Seasons (2008)
Changing of the Seasons ble spilt inn delvis i Stockholm og delvis i Reykjavik i 2007. Da jeg planla produksjonen av mitt tredje studioalbum ønsket å jeg jobbe med en ny produsent, og noen jeg ikke kjente personlig, som kunne bringe musikken min inn i en ny sfære. Gjennom intens lytting til vakre «The Letting Go» av Bonnie Prince Billy oppdaget jeg produsent Valgeir Sigurdsson og besluttet å kontakte ham. Jeg tilbrakte mye tid på Island, og det var i seg selv en utrolig opplevelse.

Changing of the Seasons ble et vakkert album, innspilt stort sett live med musikerne, samt pålegg av strykere fra Malene Bay-Foged og Nico Muhly – og de perfekte stemmene til Nina Kinert og Rachel Davies. Dette albumet tok musikken min inn i større arrangementer, det endret min tilnærming til mine live-opptredener, og fikk meg til å utvide og eksperimentere mer med lyden min på scenen. Changing of the Seasons var viktig i min utvikling som en livemusiker og artist, og det gjorde meg modigere enn før.

4. Live in Scandinavia (2007)
Live in Scandinavia ble spilt inn i løpet av en treukers skandinavisk turné i 2006, da jeg spilte med en strykekvintett, sanger og artist Nina Kinert og gitarist Staffan Johansson. Kvintetten var ment å være en kvartett, men på den aller første konserten hadde vi en god erstatter på bratsj som het Erik Holm, og hans talent og personlighet – pluss erkjennelsen av at en ekstra bratsj ville bringe en viss substans til sounden, fikk meg til å bestemme seg for å spørre arrangør Malene Bay-Foged å legge til en ekstra bratsj.

Denne turen var min første med live strykere på scenen, som ga meg konstant gåsehud under mange av konsertene. Jeg har en dyp kjærlighet for strykere i popmusikk, i hvert fall når de er skrevet på en måte som gir de en egen stemme, og ikke bare en stemningsfull effekt eller som harmonisk støtte.

Denne turen var også en overveldende opplevelse av musikk og natur. Vi reiste med buss gjennom Skandinavia i september – å våkne opp midt på natten i en dyp dal et sted i Norge, minner meg om hvor fantastisk skandinaviske naturen kan være.

3. Duets (2005)
Duets var halvferdig før vi en gang visste at vi skulle lage albumet. En gang i 2005 innså jeg at jeg hadde allerede gjort et halvt dusin duetter, og bestemte meg for å spille inn noen flere og lage et album av dem.

Sangene kom på svært ulike måter. Ron Sexsmith kom om bord for å spille ”Song no. 6” for A Temporary Dive, Teitur og jeg gjorde en spesiell duettversjon av ”Rubber & Soul”. Jeg kontaktet Madrugada og vi spilte inn det som skulle bli en enorm norsk hit med «Lift Me». Syd Matters invitert meg til Paris for å synge på «Little Lights», coveren av «Stop» med Liv Widell ble spilt inn i Katharina Nuttalls stue for EP’en My Lover Will Go. Wendy McNeill, Magnus Tingsek og Ellekari Larsson tilpasset sine sanger spesielt for Duets. Jeg ble invitert av Tobias Fröberg (”Love And Misery”) og Lars Bygdén (”This Road”) til å spille inn duetter for sine egne studioalbum.

Hele dette prosjektet var bare en hyggelig reise, med nydelig møter med kunstnere og interessante vokalutfordringer for meg. Vi gjorde selv en meget spesiell konsert på Hultsfred-festivalen i Sverige i 2006, hvor de fleste av artistene selv var til stede. Jeg har spilt inn flere duetter siden den gang, og synes det er veldig fascinerende å få sjansen til å synge sammen med stemmer som beveger meg.


2. A Temporary Dive (2005)

De intense årene med å lage og få gitt ut debutalbumet mitt, resulterte i et alvorlig fysisk og psykisk sammenbrudd. Det tok en stund, men jeg kom meg sakte tilbake på beina igjen og begynte å turnere Europa i 2004. For å hjelpe meg å komme gjennom denne turbulente tiden skrev jeg egenterapeutiske sanger som «Fight Song» og «A Temporary Dive» – men også tekster om hjertesorg i «Where Friend Rhymes With End», «My Lover Will Go» og «Rubber And Soul». Jeg gjorde en remake av gammel klassisk musikk i «Laid in Earth» (Henry Purcell) og skrev min aller første muntre kjærlighetssang med «Song No. 6″.

Jeg bestemte meg for å fortsette mitt arbeid med Katharina Nuttall også på mitt andre studioalbum, og vi begynte å spille inn samme år i et studio i Stockholm og i Katharina sin leilighet. Jeg følte meg litt mer erfaren, men det er interessant å lytte til mine to første album og innse hvor mye jeg har utviklet meg musikalsk siden den gang. For meg er kjernen i musikken min den samme, men jeg er mye modigere nå, og noen av de tingene som jeg trodde var eksperimentelle og grensesprengende da, høres mer normale ut for meg i dag. Jeg elsker at det er slik det fungerer, og jeg er spent på å se hva som skjer om ytterligere ti år.

Jeg slapp A Temporary Dive da jeg var nesten 30, og det brakte meg ut i verden, med turneer i Europa, USA, Canada og Japan.

1. Spending Time With Morgan (2003)
Jeg spilte inn mitt debutalbum i 2002, i Stockholm og Uppsala, sammen med produsentene Kim Nelson, Katharina Nuttall og Cecile Grudet. Jeg betalte for det med et låtskriverstipend, noen donasjoner og min lønn fra platebutikken. Noen av sangene ble til i et radiostudio etter stengetid, noen i Uppsalas universitetsbygninger, og noen i Katharinas og Ceciles studio – der vi måtte prøve å unngå dype bassfrekvenser fra de store lastebilene på motorveien utenfor. (Du kan faktisk høre dem på ”Drowning In Those Eyes” og ”Sleeping By The Fyris River”, hvis du lytter nøye).

Albumet inneholder noen av mine aller første sanger, som «Wooden Body» og «One More Time», skrevet en gang på begynnelsen 2000-tallet. Men flertallet ble skrevet i månedene før innspillingen startet.

Prosessen med å lage et album var helt nytt for meg. Jeg var uerfaren, avhengig av andres mening, men mest av alt måtte jeg stole på min egen magefølelse. Dette var en periode der jeg brukte 200 % av energien min på LIVET, Stockholm, musikk, venner, forelskelse, å jobbe i en platebutikk og studere samtidig. Jeg var 27 år gammel, og jeg trodde jeg hadde superkrefter, jeg var overalt og ingensteds og det hele gikk veldig fort. Jeg ble sittende fast på en karusell.

Jeg hadde ingen anelse om at livet mitt ville endre på så mange måter etter utgivelsen av dette albumet.

Kategori: Intervju, Musikknyheter, Video   Stikkord: , - Permalenke.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *


*

Du kan bruke disse HTML-kodene og -egenskapene: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>