Nylyd: Sgrow – electronica rett fra stua

Foto: Mats Bakken

Electronicaduoen Sgrow slapp sin debut-EP fredag 8. mars og holder releasekonsert på Pir6 i Kristiansad i dag fredag 15. mars og på Revolver i Oslo dagen etter. Musikken beveger seg i landskapet mellom kunst og klubb, det organiske og det elektroniske – vi tok en kjapp prat og ba Sgrow plukke ut fem låter de er inspirert av.

- Hvem og hva er Sgrow? Beskriv dere selv.

Sgrow er Vilde Nupen og Kristoffer Lislegaard som skriver og produserer musikk sammen hjemme i stua vår. Vilde synger, og Kristoffer spiller barytongitar og elektronikk. Låtene våre har en klar popforankring, men med et kanskje noe mer utfordrende og eksperimentelt lydbilde. Vi henter blant annet inspirasjon fra ambient/støy, shoegaze, post-rock, deep house, techno og electronica i arbeidet med musikk og prøver å balansere det hele et sted mellom klubb og kunst, det organiske og det elektroniske. Vi elsker å spille konserter, og gjør et poeng ut av å faktisk spille så mye som mulig i en sjanger der det er fristende og lett å bare trykke play. Det finnes selvfølgelig noen begrensninger, men vi prøver i hvert fall. Siden vi kun er to stykker har vi også investert mye i å ha et interessant live-show, blant annet med videokunst vi mekker selv. På kvinnedagen ga vi ut vår første EP på Karmakosmetix Records, og den finnes på vinyl og limited edition cd, i tillegg til digitalt så klart. Det var vel det meste?

- Dere er aktuelle med EP’en «Sgrow». Hva kan folk forvente å høre her?

Denne EP’en har vi jobbet med å få ut i over et år, og inneholder vel alle våre «darlings». Til sammen strekker den seg over 25 minutter og vel sånn sett det nesten for et album å regne, til tross for at den bare inneholder 5 låter. Det sier vel egentlig en del om oss. Vi liker å bruke lang tid – å omstendelig bevege oss mellom dynamiske ytterpunkter, fra det sarteste og skjøreste, til det voldsomme og ekstatiske – om man får bruke så svulstige ord? Men det er det det handler om for oss. Musikken vår blir fort veldig stemningsfull, ettersom vi ønsker jo å formidle følelser/sinnstemninger, og å forhåpentligvis bevege lytteren. Men det vil vel alle? For å gjøre dette må man ty til de musikalske grepene som best mulig underbygger tekstene til Vilde. Alle låtene er veldig forskjellige, fra for eksempel det harde, skitne og basstunge i singelen «Heartstrings», til det mer sarte, flytende og atmosfæriske i sistesporet «Close». En helhet synes vi likevel at vi har klart å få til – mye ved hjelp av field recordings, flytende overganger mellom låtene, og generelt med lydvalgene vi har tatt. Det låter Sgrow – helt enkelt!

- Hvor er Sgrow i mars 2014?

Vi håper på å være litt i samme situasjon som nå egentlig, bare med flere erfaringer på baken. Det vil med andre ord å ha en nyutgivelse rett bak oss eller på trappene. Vi jobber jo selvsagt mot en fullengder, og håper på å ha den ute til mars 2014. Forhåpentligvis har vi også fått spilt en del konserter både i innland og utland og gjort oss litt mer bemerket. Vi har et spesielt godt øye rettet mot Tyskland, så å få til noe der hadde vært stas. Ryktene skal ha det til at de elsker norsk elektronisk musikk, og i tillegg lager de bra pølser.

Foto: Mats Bakken

Sgrows 5 utvalgte låter:

Michael Jackson – Thriller
[Vilde] Thriller er kanskje en av de låtene jeg har hørt mest på i livet etter at jeg fant kassetten i en skuff i kommoden som femåring. Jeg ble straks Michael Jackson-fan og lagde en egen dans inspirert av musikkvideoen. Det beste i låta var latteren på slutten, og den mimte jeg på beste vis i knestående og med mitt ondeste, galeste blikk. Jeg fremførte deretter Thriller på spisebordet i barnehagen foran et ufrivillig publikum så mange ganger at mamma til slutt fikk en sur telefon fra barnehagetantene, med spørsmål om jeg fikk lov til å oppføre meg sånn hjemme også. Mamma svarte: «Ja, selvfølgelig!» Hurra for mamma, og hurra for at barn skal få uttrykke seg som de vil. Digresjon. Vel – superlåt som alltid får meg til å ville danse.

Biosphere – Proem
[Kristoffer] Jeg kjøpte plata Insomnia uhørt på Platekompaniet etter å ha spurt etter noe bra elektronisk musikk, men da jeg kom hjem skjønte jeg ingenting. Det var jo bare lyd – ingen låter og ingen musikk. Jeg puttet plata i cd-hylla og forbannet meg litt over å ha sløst bort penger på noe slikt. Omtrent et år senere, med litt fartstid som laptopmusiker, fikk jeg helt hakeslepp over å finne ut at jeg hadde noe så fint i platesamlingen min. Det førte til et liv som i dag er fullt av artister som Biosphere, Tim Hecker, Fennesz og Godspeed You! Black Emperor, og står som en tydelig påminnelse om at sinnet er i konstant utvikling. Til deg som jobba på Platekompaniet – Takk!

Burial – Kindred
Denne låten blander overraskende mange av våre musikalske favorittelementer. Det begynnes rolig, helt i ambientland med manipulerte feltopptak, synthpad og klanger, men etter dette er nesten hele låta en stor oppoverbakke,. I stedet for å lengte etter å komme seg «opp på toppen» er det turen dit som er det delige. Fantastiske basslyder, masse feltopptaksstøy, smakfull og til tider rørende vokal. Dette er en låt der man ender opp med å sakte men sikkert skru volumet helt til det sier stopp. Dessuten er den med sine 11:27 virkelig et eksempel på god blanding av langtrukket kunstmusikk, dansbar klubbmusikk og fengende popmusikk.

Bomfunk MC’s – Freestyler
Dette er med all seriøsitet en av Sgrows favoritter gjennom tidene, og kanskje med unntak av vokalen til B.O. Dubb, synes vi den er latterlig tidløs. Bra produsert, med andre ord. Drum’n'bass er jo fremdeles en slags undergrunns-sjanger og det er kanskje derfor det ikke låter utdatert enda. Det er vanskelig å tenke seg at denne ble både ble eid på cd-singel og danset til på barneskolen. Vi synes Bomfunk MC’s fint integrerer en såpass ukommersiell sjanger inn i en kommersiell pop-pakke. Kiitos, Bomfunk!

Bendik – Det er ingen her som holder
Nå ser det jo ut som om vi bare har scrolla gjennom musikkbiblioteket vårt og ikke kommet forbi bokstaven B, men vi lover at det er helt tilfeldig. Bendik slapp i fjor en skikkelig solid plate ved navn «Drømmen gjør meg ingenting», og dette er en av favorittene derfra. Naivt, ærlig og badass på samme tid. Masse fine klanger, delayer og synthting. Alt i alt en strøken produksjon, og et spennende lydbilde som appellerer til oss.

Hør Sgrow i WiMP
www.sgrow.org

Kategori: Intervju, WiMP   Stikkord: , - Permalenke.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *


*

Du kan bruke disse HTML-kodene og -egenskapene: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>