Cand.Macca: Audun Molde om Paul McCartney

Audun Molde foran McCartneys barndomshjem i 20 Forthlin rd, Liverpool (Foto: Marianne Roland)

I forbindelse med at vi kan presentere Komplett Paul McCartney i WiMP har vi invitert en del Macca-kjennere til å guide oss gjennom hans katalog. Audun Molde byr på to spillelister; en liste med favoritter fra katalogen og en med mindre kjente McCartney-perler. Les også Moldes flotte miniessay om hans langvarige og nære forhold til legenden.

Hør spilleliste: Audun Moldes McCartney-favoritter i WiMP
Hør spilleliste: Audun Moldes Ukjente McCartney-perler i WiMP

Paul og meg (og deg)
Jeg oppdaget Paul McCartney i 1979. Back To The Egg. Snart gikk det opp for meg at lederen av Wings også hadde hatt et band før det. Da jeg tok mastergrad i musikkvitenskap mange år senere, gjorde jeg en analyse av McCartney som låtskriver. Sensor likte den, alle var fornøyd, og Norges største tabloidavis syns det var så kult at de kalte meg ”Cand.Macca” på forsiden. Da McCartneys manager fikk høre om det, inviterte han meg på lang lunsj, skrev om det i turnéens interne nyhetsbrev, og inviterte meg backstage på Sjefens konsert i Oslo. Jeg fikk hilse på Paul, Linda, døtrene Stella og Mary, bandet. Jeg har ingen autograf eller bilde for å bevise det for barnebarna en gang, men siden dette har jeg mer eller mindre regnet meg som del av familien. Det går neppe begge veier. Pauls barndomshjem har vært offentlig museum i årevis nå. Derimot startet jeg et coverband som het sWing – vi bare flyttet på s-en i Wings. Da vi spilte på Cavern Club i Liverpool var vi nærmest et samtidsmusikk-ensemble, vi holdt oss nemlig strengt til post-1970.

Det er nok å ta av. Selv med en karriere som startet i 1970, ville Paul McCartney ha vært en av pophistoriens største låtskrivere og artister. Musikken snakker for seg selv. Men nå er han i tillegg rockens konge, en levende legende, og alt det der. Fra Guinness Rekordbok til Det hvite hus; han har tatt alle rekordene og fått alle æresbevisningene. Enkelte politisk korrekte musikkpoliti-gubber har ikke alltid syns han var like kul som dem. Det får så være. Han er i hvert fall kul nok til å dra rett fra Elysée-palasset i Paris, der han fikk enda en medalje fra en president, til en liten klubb i London for å jamme med Damon Albarn og en gjeng senegalesiske musikere – slik 70-åringen gjorde rett før jul i fjor. Han bærer sin legendestatus så menneskelig man kan tenke det mulig, godt hjulpet av britisk humor og selvironi (det var det Jacko manglet). Bono tok det uvirkelige i hans karriere på kornet da han på MTV Awards introduserte ham med ”You may call him Sir, I call him Lord”. Men forresten – hvor mange 58-åringer har egentlig blitt Grammy-nominert for ”Best alternative album”; slik hans Liverpool Sound Collage ble i 2000?

Paul McCartney er en så spesiell skikkelse i de siste femti års kultur at det paradoksalt nok er lett å glemme musikken han har skapt. I nær sagt alle sjangre. Noe er altfor godt kjent (burde aldri ha vært utgitt), noe elsket av millioner (ca 200 låter over 50 års produksjon, antakelig), noe sært og eksperimentelt (den ekstra touch’en). For meg har han to svimlende kreative perioder; den ene fra 1966 (Revolver) til 1973 (Band On The Run), og den andre fra 1997 til 2005 (Flaming Pie, The Fireman, Working Classical, Run Devil Run, nytt band, Chaos and Creation In The Backyard). Men det er lett å finne godbiter utenom disse også. Han er som kunstner en stor risikotaker, for å sitere Elvis Costello. Hva han enn gjør, om det er fantastisk eller det er halvveis bra, går han inn i det med troverdighet og kreativ kraft. Han er en multi-instrumentalist, en musiker i ordets beste forstand. Prøv å glemme legenden litt, og lytt til de mange stemmene hans, den språklige leken, den eksentriske engelske humoren, de uventede sangstrukturene, de flotte melodiene, tromminga, basslinjene, pianoet, gitarstilen, ukulelen, de rare lydene langt der bak et sted…

Audun Molde er musikkviter, talentutvikler, forfatter og bassist. Han leder populærmusikkstudiet på NISS; og er en av forfatterne av boka Wow! Populærmusikkens historie. 

Kategori: Spillelister   Stikkord: , - Permalenke.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *


*

Du kan bruke disse HTML-kodene og -egenskapene: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>