Forever Young: Synthpop inn i himmelen (Erik Valebrokk)

Av Erik Valebrokk

Hør spillelista «Forever Young: Synthpop inn i himmelen» i WiMP

Det begynte som ”alvor”. Artister som Human League, Japan, Ultravox og Tubeway Army trakk veksler på glamrock og krautrock primært, musikk de hadde vokst opp med tidlig på 70-tallet, og da de ble store nok til å spille i band selv var påvirkningen fra Davie Bowie, Kraftwerk eller Can tydelig så det holdt. Men det var noe humørløst og selvhøytidelig over mye av denne i hovedsak elektronisk baserte musikken. Så kom 1980…

Human League, Ultravox og Spandau Ballet fortsatte nok ferden i noenlunde samme spor, men i kjølvannet av de første famlende forsøk på å spille en primitiv elektronisk musikk, ble utstyret bedre og mer avansert. Lyden ble rikere, til dels pompøs, og der man tidligere ante spor av punkens DIY-holdning, skjedde det noe med ambisjonsnivået.

Ting endret seg raskt på begynnelsen av 80-tallet, ikke minst i motebildet. Bevegelsen som ble kalt New Romantics (her kan vi dytte inn navn som Visage, Spandau Ballet, Duran Duran og mange flere) kunne nok også oppfattes som selvhøytidelig, men her var det en annen takhøyde, større muligheter. I motsetning til det tidligere iskalde lydbildet der alt låt som om det kom fra en nær, orwellsk, truende og mørk fremtid, var det nå rom for popmusikk og gode melodier. Et slags musikalsk håp var vekket. Låtene – og artistene – fikk farger!

Mange HATER 80-tallet. Årsaken til det er i stor grad artistene du hører på denne listen. Selv ble jeg tenåring omtrent da 80-tallet begynte, og musikken jeg hørte på da bærer jeg fremdeles med meg. Den er nærmest en del av mitt DNA. Derfor er det lett for meg å si at alt du finner her er gull, men i bakspeilet tror jeg ikke det er mange med en viss interesse for og peiling på musikk som vil bestride at låter som ”Don’t You Want Me”, ”Vienna”, ”Sweet Dreams (Are Made Of This)”, ”Say Hello, Wave Goodbye” eller ”West End Girls” er klassikere – og at de ikke minst har høy populærmusikalsk verdi.

Her er 50 låter – primært fra første halvdel av 80-tallet. Noen få artister er representert flere ganger, og jeg håper og tror denne listen er et brukbart tverrsnitt av synthpopen slik den blomstret i disse årene.

Hør spillelista til Erik Valebrokk

Forever Young: WiMP presenterer 80-tallet

Kategori:WiMP - Permalenke.
2 Kommentarer
  1. Tor Kristian

    Bra spilleliste! Savner dog Yazoo (Vince Clarke + Alison Moyet) og Gary Numan (eller Tubeway army) på lista di!

  2. Tor Kristian

    Og derr så jeg at de var med allikevell! Godt! Legger meg flat og trekker forrige kommentar…

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *


*

Du kan bruke disse HTML-kodene og -egenskapene: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>