Turnédagbok: Sondre Lerche i USA – tredje reisebrev

Sondre Lerche er på USA-turné og deler sine opplevelser sammen oss. Gjennom tre reisebrev kan du henge med Sondre & co gjennom statene. Vi har kommet til tredje og siste avsnitt i denne serien, som tar oss med fra Seattle, sørover langs vestkysten og innover ørkenen:

Vi er inne i tredje uke av turneen, og en kan merke at både oppturene og humørsvingingene innad i følget har økt betydelig i intensitet. I Portland spilte vi på Doug Fir som er et veldig bra sted, med hipsterhotell og restaurant i samme bygning. Konserten var muligens hakket for løs i snippen, men gøy. Publikum var meget ivrige på allsangfronten. Det er alltid stas men kan også bli et problem når jeg prøver å gjøre ”My Hands Are Shaking” uten mikrofon. Det pleier å bli et ganske intenst øyeblikk og publikum pleier å stilne slik at man kan høre en knappenål treffe bakken hadde det ikke vært for at jeg står der og gauler. Men når tre tonedøve jenter helt fremst ved scenen ikke greier å stoppe allsangen blir det en litt annen opplevelse. Et luksusproblem egentlig, men nok til å vippe meg litt av pinnen. Veldig vanskelig å synge uten mikrofon sammen med tre vokalister som synger av full hals i hver sin dur. Innen andre vers trakk jeg meg tilbake til mikrofonen for å unngå latterkrampe.

San Francisco er alltid et høydepunkt (den 11 timer lange kjøreturen, not so much). Unektelig en av verdens mest magiske byer. Der ble vi møtt av sannsynligvis turneens mest hengivne publikum. Stappfullt og fabelaktige vibber. Klubben lå 10 meter fra min favorittrestaurant i SF, Nopa, så jeg fikk et glass Prosecco og utsøkt middag før konserten for en gangs skyld. Det blir en del nødløsninger og kompromiss hva mat angår på turné i USA.

Spilte for første gang i Santa Ana, Orange County, en time utenfor LA. Dette er området den legendariske serien Arrested Development utspiller seg i. Om ikke du har sett den så er det bare å sette av en helg og komme deg igjennom alle tre sesonger før fjerde runde begynner neste år. Et oppkomme av teite vitser, absurd slapstick, satire og sylskarpe karakterer. I Santa Ana spilte vi i det lille rommet, mens Dead Kennedys hadde reunion i store rommet, med fire ganske grusomme oppvarmingsband. Inngangspartiet og merchavdelingen var i samme rom for begge show så det var duket for et kulturclash uten sidestykke for våre respektive tilhengere. Mang en mimrende ekspønker i bar overkropp måtte spørre vaktene om det virkelig var her Dead Kennedys konserten var, i møte med mitt betydelig yngre publikum.

Lørdag kveld spilte vi på LAs legendariske The Troubadour, en av mine favorittscener å spille i USA. Opp igjennom årene har LA vist seg å være mitt største og mest dedikerte publikum så vi dro på litt ekstra og spilte i nesten to timer og 15 minutter. Det er som regel for mye for meg om jeg er i publikum men veldig gøy når jeg selv står på scenen foran en fullsatt sal som kan vært ord av selv den mest obskure låt. Kanskje høydepunktet så langt på turneen.

LA er favorittbyen min å ha fridager i når man er på turne. Der føles alt så varmt og mildt og lindrende, akkurat det man trenger etter røffe dager på veien og søvnunderskudd. Vi bodde på et hotell i Beverly Hills som heter Avalon som umiddelbart ble mitt favoritthotell i LA. Old-Hollywood vibes. Skulle bare hatt litt mer tid til å nyte fridagene. Søndag måtte jeg nemlig bruke på å finne en sang å fremføre i anledning innspillingen av en episode av et amerikansk musikkprogram som heter The Song That Changed My Life. I hver episode følger de en låtskriver gjennom egne låter og avslutter med en cover av låten som forsvarer tittelen. Da jeg ble spurt om jeg ville være med tenkte jeg umiddelbart på Prefab Sprout låten «Lions In My Own Garden (Exit Someone)», som var mitt første møte med deres musikk, i 2002. Hele mandag filmet vi intervju og versjoner av forskjellige låter i det syke huset til en fyr som var med i Melrose Place på 90-tallet. Fire etasjer og gammel 40-talls heis opp til stuen. Festlig og ganske bad taste, á la Hollywood playboys.

I Phoenix, AZ spilte vi en slags mini-variant av Oslo Konserthus, noe ganske annet enn de fleste stedene vi spiller på denne turneen. Hadde aldri vært i Phoenix før. Når jeg tenker på Phoenix tenker jeg på åpningsscenen i Hitchcocks Psycho. Om du ikke har sett den så kjør på og bli vettskremt. Om du er for redd kan det være det holder å høre Bernard Herrmanns legendariske filmmusikk. Da konserten var over ropte en dame ut “If you leave Phoenix, you’ll die like the lady in Psycho!”. Etter alt å dømme ble dette sagt i vill begeistring, men uansett var det et av de mer kuriøse uttrykkene for begeistring jeg har vært borti på konsert. Dødstrussel. Fett.

Nå er vi på vei til Albuquerque, NM, også det for første gang. Selv etter alle turneene jeg har gjort i USA er det enda steder vi ikke har vært. Alt er virkelig større i USA. Kommende uke avslutter vi med Texas-gigger uten bassist og til slutt Little Rock og Nashville uten vår tour manager Giancarla. Hvordan skal dette ende. Shit.

De siste dagene har vi hørt på disse flotte platene i bilen:

Cavemen – Coco Beware (fint Brooklyn band, venner av bassisten min)
Spoon – Transference (enda bedre med litt avstand, gjenstand for endel ufortjent misnøye når den kom ut)
Santigold – Master of My Make-Believe (sov en del under denne, men hørtes jævla fint ut)
St. Vincent – Strange Mercy (har ikke fått kjøpt den nye platen hun har sammen med David Byrne enda, men begynner enda å få tak på denne)
Prefab Sprout – Swoon (slo meg at dette kanskje er mitt favoritt Prefab album. Kan ikke komme på noen plate som låter så rævva og samtidig er så nydelig).

Ha det topp!
SL


Takk for følget og supre reisebrev Sondre. Vi som ikke har vært så heldige å få sett deg på denne turneen, får trøste oss med dine album i WiMP – inkludert det ferske livealbumet Bootlegs. Hør Sondre Lerche i WiMP.
WiMP-redaksjonen

Kategori: Musikknyheter, Spillelister, WiMP   Stikkord: - Permalenke.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *


*

Du kan bruke disse HTML-kodene og -egenskapene: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>