EVERYTHING BUT THE GIRL – and then some…

Av Erik Valebrokk

Sett igang spillelista i WiMP før du leser Valebrokks gjennomgang av Everything But The Girl

De fleste kjenner kanskje Everything But The Girl som en tidstypisk 90-talls electronicaduo, men du milde skaper så mye mer som kan sies om de to.

Tracey Thorn og Ben Watt har opplevd enorm suksess ved to anledninger. Første gang var i 1988 da de fikk en stor hit med sin versjon av Danny Whittens udødelige ”I Don’t Want To Talk About It”, en sang Rod Stewart hadde tatt til toppen av verdens hitlister 11 år tidligere, men tydeligvis var overmoden for fornyet suksess. Andre gang – og det er her duoen så totalt endret musikalsk retning – var da den amerikanske DJen og produsenten Todd Terry i 1995 remikset sangen ”Missing” og klargjorde Everything But The Girl for dansegulvet.

Der har de befunnet seg siden, selv om de per i dag er inaktive som duo. Men Ben og Tracey startet som noe ganske annet. Da de traff hverandre på universitetet i Hull var de begge under kontrakt med det uavhengige selskapet Cherry Red, begge som soloartister og Tracey også med jentetrioen Marine Girls. Alt de gjorde var så avgjort av det akustiske og følsomme slaget.

Deres første utgivelse under navnet Everything But The Girl var en sparsomt arrangert bossa nova-versjon av Cole Porters ”Night And Day” utgitt i 1982. Single nummer to kom ikke før nesten to år senere, da begge avviklet sine øvrige karrierer før fokuset for fullt ble rettet mot EBTG. ”Each And Every One” ble riktignok ingen monsterhit, men det ble respektable listeplasseringer for både singlen og det flotte debutalbumet Eden.

Og så gikk nå årene, og Ben og Traceys musikk har vært i stadig endring. Mest dramatisk selvsagt i 1995 da Todd Terry kom som lyn fra klar himmel på det som var et svært beleilig tidspunkt. Selv om albumet Amplified Heart som den opprinnelige versjonen av ”Missing” var hentet fra låt riktig så fint, trengte noe å skje. Det gjorde det da også så til de grader. EBTG ga ut to album som låt totalt forskjellig fra alt de tidligere hadde laget, Walking Wounded i 1996 og Temperamental i 1999.

Ben og Tracey har vært et par også privat i alle disse årene, og i dag er hun soloartist og han plateselskapsdirektør og DJ. Deres siste plate sammen var Temperamental, men i oktober i fjor dukket Ben opp som bakgrunnssanger og gitarist på en versjon Tracey gjorde av the xx-sangen ”Night Time”, så man skal aldri si aldri.

Denne spillelisten er kronologisk og inneholder i tillegg til alt det beste fra den rikholdige EBTG-katalogen soloinnspillinger fra begge to, inkludert ”Walter And John”, en sang fra EPen Ben gjorde med Robert Wyatt i 1982, og det beste fra Traceys mange gjesteopptredener, blant annet for The Style Council og Massive Attack. Du må sette av nesten fem timer for å høre alle de 64 sangene her, men vit at det er verdt det.

Hør spillelista i WiMP

PS! Everything But The Girls fire første plater kommer i doble deluxeutgaver i slutten av mai.

Erik Valebrokk er en av nestorene i norsk musikkjournalistikk, med bakgrunn fra både musikkmagasiner (BEAT, Pop) og dagspresse (Dagens Næringsliv, Dagbladet, Dagsavisen). I dag skriver Valebrokk mest om musikk på sin dedikerte musikkblogg. På erikvalebrokk.blogspot.com finner du daglig oppdaterte musikktips.

Kategori: Spillelister   Stikkord: , , - Permalenke.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *


*

Du kan bruke disse HTML-kodene og -egenskapene: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>