Jazzbæggen: 50 År Med Norsk Jazz – 1940-1950

Norsk jazzhistorie har blitt godt dokumentert med det løpende plate- og bokverket Jazz i Norge. Det er Norsk Jazzarkiv som publiserer denne serien, som er samlet og forfattet av jazzhistorikerne og entusiastene Johs. Berg (1932-2001) og Bjørn Stendahl. I årene 1987-97 skrev de Jazz, hot & swing – Jazz i Norge 1920-40, Sigarett stomp (1940-50) og Cool, kløver & dixie (1950-60). I 2011 fulgte endelig fjerde bind, Bjørn Stendahls Freebag…? Jazz i Norge 1960-70. Dermed er femti år med norsk jazzhistorie samlet mellom permer, og med påfølgende albumutgivelser – som du også finner i WiMP.

Jazz i Norge 1940-50
Kilde: Norsk jazzarkiv/Stendahl “Sigarett stomp” NJA 1991

Den gryende norske jazzscenen ble i likhet med alle andre deler av samfunnet preget av krigen hele første halvdel av 40-tallet. Ulike forordninger og forbud, innstramminger og generelt trange kår gjorde krigsårene gradvis vanskeligere for både arrangører og utøvere. Rytmisk musikk forsvant for det meste fra overflaten, offentlig dans ble etter hvert forbudt og musikere flyktet til Sverige eller ble arrestert (Rowland Greenberg ble for eksempel sendt til Grini).

De mørke årene hadde også enkelte musikalske lyspunkter. Midt under krigen spilte Syv Muntre inn et par betydningsfulle innspillinger, blant annet legendariske «Sigarettstomp» (1942). I bandet fant vi blant andre Gram Paulsen, Robert Normann, Fred Lange-Nielsen og en ung Carsten Klouman ved tangentene.

Rowland Greenbergs orkester, januar 1941. Foto: Norsk jazzarkiv

Oslos jazzklubber hadde i stor grad gått under jorden i krigsårene, skjult som såkalte «syklubber» (private syklubber var unntatt fra registreringsplikten). Umiddelbart etter krigens slutt dukket jazzmusikerne frem igjen, «swing» og «rytme» var ut, «hot» var in, og de hotteste var folk som Rowland Greenberg, Bjarne Nerem, Carsten Klouman og Hein Paulsen. Den første frihetsrusen la seg imidlertid ganske raskt, og hotbklubb-bølgen svant hen allerede i 1946. Det var en tid for landsvikoppgjør og gjenreisning, og i de to første fredsårene bare ble det gjort én eneste plateinnspilling med norsk jazz (Pete Browns storband, med Robert Normann, Bjarne Nerem og altsaksofonisten Per Nilsen som solister).

I 1948 begynte ting å snu til det bedre. Oslo Jazz Circle ble stiftet, med aktive medlemmer som deltok i det offentlige musikkliv, som jazzkåsører og konsertarrangører. De ble med på å sette liv i et spirende jazzmiljø, som nå også var blitt et mangfoldig miljø. Jazz var ikke lenger bare genuin småbandswing, vi fikk også bebop.

Tenorsaksofonist Mikke Flagstad regnes som den første som for alvor studerte og framførte bebop i Norge, og tenåringen ledet sitt eget Be Bop Band fra 1949. Samme år deltok Rowland Greenberg på jazzfestival i Paris sammen med Charlie Parker og Miles Davis, Bjarne Nerem vendte hjem fra Sverige og dannet et all-star band og på Den Norske Swingklubb kunne man høre – og danse til – jazz fra tre scener samtidig. Det norske jazzmiljøet kunne ta avskjed med 40-tallet med størst mulig optimisme for tiden som skulle komme.

Les mer om perioden 1940-50 hos Norsk Jazzarkiv
Hør smakebiter fra denne epoken på samlealbumet Sigarett Stomp, Jazz In Norway 1940-1950

Takk til Norsk jazzarkiv for hjelp til tilrettelegging.

Kategori: Album, Spillelister   Stikkord: , - Permalenke.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *


*

Du kan bruke disse HTML-kodene og -egenskapene: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>