Stian Fjelldal: Fra kreativt vakuum til musikalsk forløsning

Sørlendingen Stian Fjelldal (33) er aktuell med sitt debutalbum En Altfor Vakker Park (hør albumet i WiMP). Fjelldal har skrevet musikk i mange år, opprinnelig på engelsk inspirert av favoritter som Crowded House og Super Furry Animals. Men det var først når han endret språkformen til norsk at han følte budskapet virkelig kom frem. Vi lar Fjelldal selv berette om veien fra kreativt vakuum til musikalsk forløsning. Mens du leser hans historie kan du også høre hans fine gjesteliste Fjelldals Favoritter – der han presenterer noen høstfargede toner for oss.

- Da pappa døde for tre år siden, ble musikken brått så triviell og jeg mistet lysten til å skrive sanger. Det som fikk dagene til å gå og livet til å virke relativt meningsfullt, var mine nærmeste og min nye journalistjobb i VG. Jeg fant verken glede eller trøst i låtskrivingen, og havnet i et kreativt vakuum. Men det gjorde meg ingenting. Jeg var likeglad. Jeg syntes aldri jeg hadde klart å skrive sanger som betydde noe uansett, og innså vel også at jeg strengt tatt begynte å bli for gammel til å drømme om det glade musikerlivet.

Halvannet år senere skulle alt snu seg. I alle år hadde jeg skrevet låter på engelsk. Først og fremst fordi jeg nesten utelukkende hadde hørt på engelskspråklig musikk. Dessuten syntes jeg vel en gang som uvitende, selvsikker jypling at utlandet virket besnærende som ambisjon. Og så ble det bare slik.

Jeg mente nok selv at jeg ble flinkere og flinkere til å ordlegge meg på engelsk, og at jeg med årene fikk tekstene til å fremstå som noe mer enn bare melodifyll, men jeg må ærlig innrømme at selv det siste jeg skrev er ganske flaut å høre på i dag.

Men så skjedde det altså. Terje Pedersen i Warner spurte om jeg noen gang hadde prøvd meg på norsk. Jeg svarte noe skeptisk at jeg kunne forsøke, selv om jeg egentlig ikke trodde det ville fungere. Jeg tok feil. For plutselig var den der, ”Håbløs”, låta som tidligere hadde het ”Wasted”.

Det som overrasket meg sånn var hvor lekende lett det gikk. Ordene falt bare på plass og jeg skjønte med ett at dette var MEG. Og slik var det ikke bare med ”Håbløs”, men med alle låtene som fulgte. Nå rant de ut av meg, og jeg klarte endelig å skrive om ting som opptok meg; om rikdom og maktmisbruk, om feighet og religion, om min egen utilstrekkelighet, om liv og død. Med det norske språk og min egen dialekt og identitet fant jeg en ny glede og mening ned låtskrivingen. Det fikk meg til å tro på at sangene ikke bare kunne være fine melodier for folk.

Dette er en fattig trøst når pappa ikke er her, men jeg bærer ham med meg, og han kommer alltid til å prege låtene jeg skriver, enten det er bevisst eller ikke, for han skapte et sår som bare ville blø fra hjertet.

(Foto: presse/Theis Roksvåg Pedersen)

Kategori: Album, Musikknyheter, Spillelister   Stikkord: , - Permalenke.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *


*

Du kan bruke disse HTML-kodene og -egenskapene: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>