1991 – Fra Manchester til Nirvana, 6: Nasjonal sampling og gitarfuzz

Vi har kommet til siste del av Arvid Skancke-Knutsens gjennomgang av musikkåret 1991, gjengitt fra Musikkavisen PULS #1-92. Her vender Skancke-Knutsen blikket mot norske forhold, og da særlig med vekt på bølger innen house/tekno og undergrunnsrock. 1991 ga oss den første norske house-samleren, den første norske rap-skiva, landets første EBM-plate og mens nye rockeband som TRBNGR, Kung Fu Girls, Anal Babes, Timelodgers og Astroburger representerte ved siden av house-musikken den mest lovende utviklingen her hjemme.

Takk til Popsenteret i Oslo for tilgjengeliggjøring av musikkaviser og alle scans.

Anbefalt lytting i WiMP:
1991 – Et Uvanlig Godt Musikkår (albumliste)
1991: Soundtrack
1991: Hip Hop

6: Nasjonal sampling og gitarfuzz
Av Arvid Skancke-Knutsen

Til sist mot gamlelandet.

PULS klarte å få A-Team, Ble Canto, Sister Rain, Munch, Life… But How To Life It? og Equinox ut til det norske folk i forbindelse med jubileumsfeiringen på Rockefeller. Men de mest nyskapende artistene her hjemme var ennå ute av stand til å presentere stoffet sitt live på en skikkelig måte. Det ble hovedsakelig å lytte til dem på skiver, som i all hovedsak måtte importeres inn fra utlandet. Noe som ikke gjorde det lettere å ta stilling til den nye musikken fra folk som Geir Jenssen, Hans Grøttheim og Per Martinsen.

Men platene fantes der. Grøttheim gav oss Y.B.U.s popige Soul Magic, Photons matematiske Doin’ Our Thang og Anything You Likes selvoppkalte electrotolvtommer. Melody Maker kalte den førstnevnte ”one of the best records of the year”. Per Martinsen kom med den radikale Confusion Club, og fungerte som en generell inspirator her hjemme. Geir Jenssen ga ut The Fairy Tale som en forsmak på det imponerende modne Microgravity-albumet. Alle tre var på forskjellig vis involvert i de to TOS-tolvtommerne, som også presenterte oss for de nye Tromsø-talentene Ole Mjøs og Bjørn Torske. Brorparten av disse utgivelsene kom på det belgiske SSR-selskapet, men i skrivende stund ser det ut som framtidige skiver først og fremst vil dukke opp på den ledende house-etiketten R&S.

Vi fikk den første norske house-samlerskiven i form av Nova Norvegia, som foruten tre av de ovennevnte også bød på bidrag fra bl.a Sadomaoistan og Masters Ov Møh. De sistnevnte kom på egenhånd med Urbanfusioncrossmultiplypopimpact: Et fjortenspors album som på overraskende godt vis fungerte som en smeltedigel av hippe, hardtslående elementer fra utlandet. Vi fikk videre Norges første rap-album fra A-Team, som ble møtt av en unisont begeistret kritikerstand. Apoptygma Berzerk leverte landets første EBM-plate med tolvtommeren Ashes To Ashes, og Sister Rain førte oss nærmere England enn på lang, lang tid med sin rave-orienterte ”Shine”-single. Den bød på en mix av Per Martinsen og vakker sang fra Anneli Drecker i Bel Canto, som snart er aktuelle med sin nye LP Waking Will (og for øvrig spilte noen av årets mest trolske konserter her hjemme).

Sister Rain ble ellers det første norske bandet som turnerte i Baltikum, mens de i mer rocka lei leverte et bra tredje-album i Wild Flowers Grow. Barbie Bones fortsatte å snuse på utlandet (eller omvendt), mens Lust-O-Rama serverte Twenty-Six Screams og befestet live-ryktet sitt. Ingen av dem klarte foreløpig å nå ut til det store publikummet her hjemme.

Det gjorde heller ikke en del Oslo-band i kretsen rundt det nå nedlagte indie-selskapet Straitjacket, men det var kanskje likevel band som TRBNGR, Kung Fu Girls, Anal Babes, Timelodgers og Astroburger som ved siden av house-musikken representerte den mest lovende utviklingen her hjemme. Disse yngre gruppene spilte hovedsakelig slurvete kjeller-rock under høytrykk, mens de både på konsert- og platefronten representerte en hardt tiltrengt gjør-det-selv holdning som ofte fungerte meget bra. En god del av dem er i disse dager samlet på samle-skiven Shit! Too Early, mens både TRBNGR, The O-Men, Kung Fu Girls og Anal Babes har kommet med selvfinansierte singler i året som gikk. Astroburger delte en LP med Monsters Of Doom (Lost On Venus/Venus Beach), mens det langt mer bråkete Bergensbandet Swamp Babies leverte debutalbumet Lust In The Bloodred Dust. I Trondheim fant vi Motorpsycho, som med langstrakte bulldozer-riff på sin Lobotomizer i lekkert utbrettscover. En konsert med sistnevnte på Blitz avfødte den klassiske kommentaren ”det beste som har hendt norsk rock siden Gry Jannicke Jarlum ble oppløst”.

Alt dette ville vært utmerkede grunner til å utsette innkjøp av CD-spiller enda en stund, hvis det ikke var for at Munchs avskjedsplate Tree bare var tilgjengelig i nettopp det formatet. Det ble et solid farvel, der låter som ”Car”, ”Addicted” og nyinnspillingen av ”Strangle” ikke sto noe tilbake for det beste av materialet på Excessive Mobility, mens mye av materialet ellers var av en mer eksperimentell og lydmalende art. Den sjette desember tok et av de mest spennende kapitlene i norsk rock slutt med en forrykende konsert på Rockefeller, som kanskje vil komme ut som live-LP via dBut i Oslo. Og da får vi bare se om nye grupper som Rorscach kan klare å fylle tomrommet etter Kristiansanderne.

Litt hulter til bulter helt til slutt: When fortsatte sin særegne karriere med den meget bra Black, White & Grey. No Problem Orchestra gjorde den variable, men ganske sjarmerende Problems. Dekadanse lagde kitsch på norsk med sin firespors debut-single. Go-Go Gorilla ble landets kanskje heteste live-band takket være Alex’ velfortjente kultstatus fra U-programmene, og har i disse dager akkurat sluppet sin selvoppkalte debut-EP. Ym-Stammen vendte tilbake i fin form med singlen ”Overkjørt Av Hjul Og Vogn”, og siden det ikke akkurat er plagsomt med jenter i denne delen av oppsummeringen, kan det jo passe å avslutte med Årets Beste Sitat her hjemme. Den utmerkelsen går til Oslo-bandet Tanz Fatal for følgende forklaring på hvorfor de valgte å oppløse gruppen en periode: ”Vi klarte ikke å finne kortere miniskjørt.”

Kvinner er alltid mye smartere enn menn.

Gjengitt med velvillig tillatelse fra artikkelforfatteren.

Merk: I sin gjennomgang av musikkåret 1991 hadde Musikkavisen PULS separate seksjoner der de ytterligere tok for seg sjangerspesifikke tendenser, innen World Music, Hardcore, Heavy Metal, Roots og Jazz.

Kategori: Albumlister, Spillelister   Stikkord: , , - Permalenke.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *


*

Du kan bruke disse HTML-kodene og -egenskapene: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>