Tropicália: Brasiliansk musikkrevolusjon

Tropicália var en kulturell bevegelse som oppstod i Brasil på slutten av 60-tallet, som favnet over film, teater, billedkunst, poesi – og ikke minst musikk. Ved å mikse amerikansk og engelsk psykedelia, pop/rock, brasiliansk tradisjonsmusikk og europeisk avantgarde utviklet noen få nøkkelpersoner et musikalsk uttrykk som var begrenset i tid og omfang, men omfattende i innflytelse. Sentrert rundt Caetano Veloso og Gilberto Gil, og med artister som Os Mutantes, Gal Costa og Tom Zé – alle fra nordøstlige Brasil – som de fremste ”tropikalistene”.

Hør spilleliste: Tropicália: Brasiliansk Musikkrevolusjon i WiMP.

Stikkord er musikalsk frihet, fra politiske bånd (både fra venstre og høyre), fra vestlig, og særlig amerikansk, kulturell påvirkning og fra fordums bossa nova. Tropicália var en smeltedigel der alt var tillatt – med et universelt uttrykk, ”som universal”, som ideal. De intellektuelle kreftene innen tropicália var like mye inspirert av Stockhausen og Cage som av Beatles og Stones, de studerte Warhol, Godard og Fellini, likte João Gilberto, men avfeide hans bossa nova som irrelevant. Gjennom å filtrere moderne rock gjennom sine egne musikalske røtter ønsket de å skape noe som var ”ekte” og unikt brasiliansk. Anarkistisk framferd og et ofte slagkraftig budskap gjorde tropikalistene til en torn i øyet på militærdiktaturet, og både Gilbert Gil og Caetano Veloso ble fengslet i 1968. Med deres påfølgende eksil i London døde den blomstrende stilen raskt ut. Samleren Tropicália: Ou Panis Et Circencis (”brød og sirkus”) ble utgitt samme år, og regnes som en definerende oppsummering.

Med årene har tropicália fått sin renessanse, mye takket være innsatsen til David Byrne (Talking Heads) og hans albumserie Brazil Classics. Påvirkningen fra de brasilianske innovatørene er i dag en tung referanse i mange musikkkretser. Beck, Dirty Projectors, Devendra Banhart, Madlib og Stereolab er blant artistene som har hentet musikalsk ballast fra epoken. Denne listen omfatter de viktigste innovatørene fra samtiden (og populære ytterpunkter som Jorge Ben og Milton Nascimento), pluss noen etterfølgere fra nyere tid.

Diverse artister: Tropicália: ou Panis et Circencis (Universal, 1968)

Caetano Veloso: Caetano Veloso (Phillips, 1968)

Os Mutantes: Os Mutantes (Polydor, 1968)

 

Rita Lee: Hoje É o Primeiro Dia do Resto da Sua Vida (Polydor, 1972)

Kategori: Album, Spillelister, WiMP   Stikkord: , , - Permalenke.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *


*

Du kan bruke disse HTML-kodene og -egenskapene: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>